Ytterst velskrevet og engasjerende bok om hva som kan skje hvis du varsler i psykisk helsevern.
Tittel: «Varsling. Med utgangspunkt i helsetjenesten.»
Forfattere: Målfrid Frahm Jensen. Med bidrag fra Olav Molven, Ellen Ophaug, Jan Gunnar Kaaresen, Kari Breirem og Jon Wessel-Aas.
Forlag: Universitetsforlaget, 2020.
Man skal vel egentlig ikke bare buse ut i en bokanmeldelse, hvis man vil bli tatt seriøst, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen:
Jeg kan ikke huske sist jeg ble så positivt overrasket som jeg ble i møte med denne boka! Bokas første kapittel – «Målfrid-saken» (94 sider) – er så forrykende godt skrevet at da jeg leste det uka før påske, tenkte jeg at hvis det ikke hadde vært for at jeg ikke klarte å legge boka fra meg, ville den vært bankers som årets påskekrim!
Dramatikk på flere plan
I bokas første del er det dramatikk på flere plan: I tillegg til utviklingen i Målfrid-saken, som i seg selv er mer enn sterk nok til å bære en bok, møter vi også Maja og Line, som har vært både ute og inne en vinternatt før. Vi møter en politianmeldt psykiater. Vi møter advokater. Vi møter journalisten som nekter å ta et nei for et nei.
Men først og fremst møter vi Målfrid Frahm Jensen, som, hvis jeg skal leke meg litt til i fiksjonslandskapet, fremstår som en så helstøpt, etterrettelig, reflektert og tillitvekkende karakter at det bare er å bøye seg i hatten. Hadde dette vært en tv-serie, ville jeg forlengst ha startet nedtellingen til sesong 2!
Hvem er Målfrid Frahm Jensen?
Målfrid Frahm Jensen er hjelpepleier og forfatter, med lang fartstid fra brukerbevegelsen på feltene for fysisk og psykososial helse. Hun arbeidet som erfaringskonsulent ved Stavanger universitetssjukehus fra 2009 til 2015. I 2015 ble Frahm Jensen tildelt Tabuprisen og Ytringsfrihetsprisen for sitt mangeårige arbeid for bedring av pasienters rettigheter og ytringsfrihet på feltet for psykososial helse.
Hva er «Målfrid-saken»?
I 2014 ble Målfrid Frahm Jensen kjent med flere forhold som hun mente kunne gå utover pasienters sikkerhet. Hun varslet, først internt, og siden til Fylkesmannen. Varslingene førte til omfattende gjengjeldelser. Frahm Jensen varslet etter hvert også Arbeidstilsynet, noe som gjorde at arbeidsforholdene tilspisset seg ytterligere. Dette førte i sin tur til at Frahm Jensen via advokat varslet søksmål mot sykehuset. I mai 2015 sa hun opp stillingen som erfaringskonsulent.
Hvordan det gikk til slutt? Det skal ikke røpes her, av hensyn til deg som vil lese boka selv, men så mye kan jeg si: Målfrid-saken slutter ikke ved oppsigelsen!
Hvorfor lar jeg meg overraske?
Min egen avmakt overfor lovverk og juss er nok noe av grunnen til at jeg lar meg overraske – jeg har alltid hatt et i overkant intuitivt forhold til helselovgivningen. Å se at Målfrid Frahm Jensen, som er en av veteranene i den norske pasientbevegelsen, klarer å stå i et så komplisert juridisk landskap som hun gjør i dette kapittelet, uten et øyeblikk å kjede leseren, imponerer stort.
Den viktigste grunnen til overraskelsen er nok likevel at forfatteren skriver så kanonbra som hun gjør, også i denne sjangeren. Det å være poet, å kunne skrive en aviskronikk eller et bokkapittel, og å være kilde til utallige avisoppslag, gir i seg selv ingen garanti for at man klarer å bære nesten hundre sider i et minefelt mellom sterke personlige erfaringer og sakprosaens krav.
Det er likevel nettopp det Målfrid Frahm Jensen klarer. De første tårene presser seg på etter få sider, og jeg skjønner fort hvorfor: Når en lyriker treffer planken i forsøket på å skrive sakprosa, kan resultatet bli akkurat så analytisk, fortettet og medrivende som dette – veldig nært, fint og klokt, selv om det også i blant er veldig opprørende og trist.
Ny overraskelse
Etter å ha lest Målfrids hovedkapittel i boka – hun bidrar med et avsluttende kapittel også – var jeg nesten sikker på at resten av boka ville måtte bli en nedtur. Jeg mener, det kan være artig med en advokat eller to i en spenningshistorie, men 90 sider med juridiske overlegninger rygg i rygg med Målfrids levende og personlige beretning? Jeg husker at jeg tenkte at her må jeg i hvert fall bevilge meg en pause før jeg gyver løs på resten.
Men også her skulle det vise seg at skepsisen ble gjort grundig til skamme. Olav Molven og de andre forfatterne, kanskje med et lite unntak for Jan Gunnar Kaaresen, som tidvis skriver slik at poengene smetter unna for meg, trekker meg videre gjennom boka på ledigste vis. Målfrids sak fortsetter å løpe som en rød tråd til og fra gjennom tekstene, samtidig som vi får utdypet ulike sider ved varsling som fenomen.
Varsling er en plikt
Hva sitter jeg igjen med etter å ha lest denne boka? Først og fremst dette: Varsling er en plikt, og varslere får ikke den beskyttelsen de har krav på. Selv om helsepersonell har en plikt til å varsle, vil varsling fort komme til å utfordre «…både arbeidsgiveres styringsrett, deres forventning om lojalitet, og ansattes forventninger om kollegialitet» (Olav Molven, s. 109). Det var dette Målfrid Frahm Jensen fikk sanne til fulle, og som altså er forbilledlig beskrevet i hennes hovedkapittel.
Advokat Kari Breirem har også varslet. Hennes kapittel, om varslernes vern i offentlig sektor, har derfor en spesiell nerve. Vi får del i Breirems omfattende kunnskaper om varsling, også historisk og kulturelt – her dukker både Martin Luther og Tom Cruise opp! Det er trist å lese at man i Norge ennå ikke har fått på plass et varslingshus, slik de har i Nederland, men forhåpentligvis kan denne boka bidra til at det etterhvert kommer på plass.
Da jeg satt i en av våre kontrollkommisjoner i psykisk helsevern for et drøyt tiår siden, ble jeg for alvor oppmerksom på hvor grovmasket tilsynet med tjenestene på feltet er. Denne boka er en solid påminnelse om dette – det hjelper lite å ha rettigheter, hvis det ikke er noen som tar vare på rettighetene når de blir krenket.
Målfrid Frahm Jensens redegjørelse for de to sakene som lå til grunn for varslingen, samt kollegenes og ledelsens håndtering og gjengjeldelse, viser dessverre også at Mad in Norway og andre kritikere av baktunge og mangelfullt funderte tjenestesystemer ikke kommer til å bli overflødige med det første.
Engasjerende tankevekker
Boka må være et funn for helse- og sosialutdanningene. Den vil garantert engasjere både lærere og studenter til spennende diskusjoner, først og fremst om varsling, men Målfrid Frahm Jensens hovedkapittel vil nok også frembringe mange tanker og følelser knyttet til institusjonsbehandling og -kulturer.
Boka bør bli obligatorisk lesning for ansatte, ledere og tilsynsmyndigheter. Kapittelet om Målfrid-saken bør leses av hver eneste erfaringskonsulent med respekt for seg selv og sin yrkesgruppe.
Målfrid Frahm Jensen har med denne boka forhåpentligvis levert en tankevekker til mange flere enn de kollegaene som falt henne i ryggen i forbindelse med hennes varsling og medieutspill. Vi får virkelig håpe at dette har gitt mersmak også for forfatteren, slik at vi får høre mer fra sakprosaforfatteren Målfrid Frahm Jensen etter hvert.
Takk til Fritt Ord og Universitetsforlaget
Det er mye feighet og vanetenkning i det norske feltet for psykososial helse. En stor takk til Fritt Ord og Universitetsforlaget som har bidratt til å gjøre denne boka mulig og til å bli så god som den har blitt. -En må være tro mot det en forstår, sier en annen klok og modig dame, Anne Marie Løland Jensen. Vi skal være glade for at vi har aktører som gjør det lettere for flere å være nettopp det.
