Bort fra statistisk signifikans og p-verdier i forskningen?
Siden datamaskinene ble raskere enn oss mennesker i matematikk, har statistikk vært én av flere metoder i vitenskapelig forskning. I dag brukes statistikk, og...
Medisinfri behandling – ønskelig eller ikke
To ulike forskningmiljøer i Rogaland har i 2019 publisert forskningsartikler direkte relatert til medisinfrie behandlingstilbud innen psykisk helsevern. Ved Stavanger universitetssykehus valgte man å intervjue...
Knuser myter om ADHD
Finnes det vitenskapelige bevis for at ADHD kan forklares som et genetisk eller nevrologisk fenomen? Overhodet ikke, mener Mad in Sweden-general Lasse Mattila. Han går grundig til verks for å avlive myter om den raskt voksende forekomsten av "lidelsen".
«Tilbakefall» etter langvarig bruk av antipsykotika – uklare definisjoner
En systematisk gjennomgang av forskning på "tilbakefall" etter langvarig bruk av antipsykotika, viser at definisjoner av "tilbakefall" er uklare, og spriker på tvers av...
Svar på kritikk av serotonin-oversiktsstudie
Vi publiserte nylig en artikkel som viser at serotoninhypotesen om depresjon (ideen om at depresjon skyldes lavt serotonin eller redusert serotoninaktivitet) ikke støttes av vitenskapelige studier som er gjennomført de siste tiårene. Serotoninhypotesen ble kommunisert til offentligheten som teorien om "kjemisk ubalanse" ved depresjon. I spørreundersøkelser oppgir 85-90 % av befolkningen i vestlige land at de tror at depresjon skyldes en kjemisk ubalanse.
