For at psykisk helsevern skal kunne ta en ny retning, så «må» denne nye retningen ha et helt annet utgangspunkt enn hva den har i dag. Den medisinske modellen som i dag er utgangspunktet, står i veien for menneskemøter og å se hele mennesket.

Jeg husker jeg satt utenfor kontoret til psykologen som min fastlege hadde henvist meg til. Jeg hadde vært sykemeldt over en lengre periode for depresjon. Og det gikk bare nedover. Fastlegen min mente det var best at jeg tok en prat med en psykolog. Jeg var utrolig nervøs der jeg satt utenfor døren og ventet på min tur. Hjertet mitt banket så hardt at jeg kjente det i ørene. Dette måtte jo bety at det var noe fundamentalt galt med meg tenkte jeg mens jeg satt der.

Døren åpnet seg og en mann gikk ut og mot heisen. Så stakk et mannlig hode ut av døren og sa kom inn. Han håndhilste på meg, og ba meg sette meg på stolen på enden av hjørnepulten hans. Han fortalte meg at han skulle stille meg en del spørsmål, for å se om jeg var en kandidat for terapi. Han satte seg ned med ryggen til meg foran pc’en sin og begynte å still meg spørsmål.

Det var en varm sommerdag og han hadde det ene vinduet på vidt gap. Kontoret hans var i 7.etg. Mens jeg satt der og prøvde å svare på spørsmålene hans så godt jeg kunne, dukket det en tanke opp i hodet mitt. Hvis jeg hopper ut av vinduet, hvor lang tid vil det ta før han merker at jeg er borte? Dette fikk det til å boble av latter inni meg.

Det var lenge siden jeg hadde ledd.

Når han var ferdig med å stille meg alle spørsmålene, snudde han seg mot meg og sa. Du er helt klart en kandidat for terapi. Jeg har ikke tid til å ha noen enkelttimer med deg. Men, du kan delta i en gruppe jeg har hvor du vil passe inn. Det boblet fortsatt av latter inni meg fra tanken om å hoppe ut av vinduet. Jeg forstod i det øyeblikket, at jeg måtte få hjelp et annet sted.

Jeg takket for hans tid og takket nei til hans tilbud. Jeg forlot kontoret hans mer overbevist enn noen gang om at det var noe fundamentalt galt med meg. Og tanker om, hva er det med meg som gjør at jeg passer inn i denne gruppen han pratet om surret rundt i hodet mitt når jeg gikk mot heisen?

Jeg er utrolig glad for at dette tragikomiske møtet med denne psykologen endte som det gjorde. For jeg er ikke sikker på hvor jeg hadde vært i dag om jeg hadde gått veien videre inn i terapi. Men, dette møtet viste meg hvordan den medisinske modellen står i veien for menneskemøter og å kunne se hele mennesket. Dette utgangspunktet i psykisk helsevern må det gjøres noe med. Og det er en av grunnene til at jeg har takket ja til å være med i Mad in Norway.

Hva om utgangspunktet i psykisk helsevern, var at alle mennesker har iboende helse og resiliens? Der av utsagnet «vi alle har en psykisk helse». For selv med mange års forskning finnes det ikke en eneste biologisk markør for noen av de ca 400 diagnosene vi har i dag.

Som Trond Aarre, leder for Nordfjord psykiatrisenter sier til NRK.

Du kan lese hele teksten her.

– Det er jo tankevekkande når Folkehelseinstituttet seier at cirka halvparten av oss vil få ei psykisk liding i løpet av livet. Når ein psykisk liding då per definisjon er unormal, så må me spørje oss kva normalt er, når altså halvparten av oss blir unormale i løpet av livet, seier Aarre.

Hva om feltet begynte å hjelpe mennesker med å finne tilbake til sin helse og resiliens? I stedet for å ta de lenger vekk ved å sette diagnoser og sykeliggjøre mennesker. Hva om arbeidet var å hjelpe mennesker å se, at de allerede har alt de trenger i seg for å håndtere livet?

Det er allerede mange psykologer, psykiatere, helsearbeidere, sosialarbeider i dag som har begynt å gå i denne nye retningen. De har gått vekk fra den medisinske modellen som utgangspunkt. Til utgangspunktet at mennesker har iboende helse og resiliens. Dette utgangspunktet åpner opp for tilstedeværelse, kjærlighet og medmenneskelighet, når de hjelper mennesker å finne tilbake til hva som alltid har vært der.

Du kan lytte til en episoden av podcasten til Mad in America, med psykiater Rani Bora. Hvordan denne nye retningen skiller seg ut fra dagens psykiatri og psykologi fra en fagpersons perspektiv.

Podcast episode med psykiater Rani Bora: Innate Health and Resilience, How It Differs to Mainstream Psychiatric Treatment