På forskning.no (1) skriver de at 15 prosent av jenter og 13 prosent av gutter i løpet av ungdomstiden har hatt minst en fastlegekonsultasjon der de har fått en psykisk diagnose. Dette viser en undersøkelse av over 120 000 ungdom.
Ifølge Folkehelserapporten 2018 (2) har andelen jenter i alderen 15-17 år som får diagnoser i barne- og ungdomspsykiatrien steget fra 5 prosent til 7 prosent per år fra 2011 til 2016. For gutter i samme aldersgruppe holder forekomsten seg mer stabilt på 4 prosent. Forskerne bak rapporten skriver selv at de ikke vet hva som ligger bak økningen i diagnostiserte psykiske lidelser hos tenåringsjenter.
De siste årene har det vært en dobling i andelen som får forskrevet antidepressiva i aldersgruppen 15-20 år, fra cirka én prosent til to prosent. Det fremgår av Folkehelseinstituttets rapport Psykisk helse i Norge (3) som ble publisert 18. januar 2018.
Sykdoms- og diagnosefokuset i dag tar bort håp
Dette er skremmende tall i lys av de dårlige resultatene det gir å bruke diagnoser. Det er nå flere og flere fagfolk som stiller seg kritiske og stiller spørsmålet om diagnoser er vitenskapelig meningsløse. For selv med mange års forskning, finnes det ikke en eneste biologisk markør for noen av de ca 400 diagnosene vi har i dag.
Ikke bare er måten å se psykisk helse på feil, den medisinske modellen gir heller ikke gode behandlingsresultater ifølge Trond Aarre, avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter.
Med diagnosene følger det også alt for mye medisinering. Når det kommer til psykofarmaka som antidepressiva, er det en kjent bivirkning at man kan bli mer ustabil og at suicidalfaren kan øke. Flere studier viser at effekten er dårlig, men disse resultatene skjules for publikum. Det ligger lite håp i denne utviklingen, både innen fagfeltet og for ungdom som i en tidlig fase blir satt på medisiner.
Jeg har hatt mange samtaler med mennesker som er opptatt av barn og unge sin psykiske helse. Om disse samtalene har vært med fagfolk, foreldre eller andre relevante personer, er de fleste enige i at dagens sykdomsfokus på plager og lidelser ikke gagner de unge.
Det viser seg at når mange unge tar kontakt med helsesykepleier på skolen, har de allerede diagnostisert seg selv. De har en sterk tro på at det er noe fundamentalt galt med dem. Og det er kanskje ikke så rart? For det legges store ressurser inn i å skulle øke bevisstheten rundt psykiske plager og lidelser.
Hva skjer når fokuset til hjelpeapparatet er på symptomer og adferd?
Forandringsfabrikken er et kunnskapssenter som innhenter og oppsummerer kunnskap fra barn og ungdom for å forandre skole og hjelpesystemer. De jobber for at mange flere barn må få snakke trygt om hva som er vondt eller vanskelig. Men som dere kan høre fra flere inne på deres hjemmeside, så går hjelpeapparatet glipp av mye.
Hjelpeapparatet fokuserer så mye på symptomer og adferd at de unge ender opp med å bli stemplet i stedet for å få den hjelpen de trenger. Det finnes flere videoklipp inne på deres side. Snakke trygt hvor ungdommer forteller sin historie om å bli stemplet enten med diagnoser eller at de er vanskelige ungdom.
Hvordan kan vi støtte ungdom og gi dem håp?
Det finnes mange programmer om psykisk helse for ungdom i dag. Men, de fleste har som formål å opplyse om såkalte psykiske lidelser og hva diagnoser er.
Hva om løsningen på den økende statistikken av barn og unges psykiske helseplager ikke ligger i økt kunnskap om psykiske lidelser og flere som får diagnoser?
Hva om de unge fikk opplæring og kunnskap om det vi alle allerede har i oss: medfødt helse og resiliens? For psykisk helse er ikke det motsatte av psykiske helseplager, like lite som himmelen er det motsatte av skyene.
Det er allerede skrevet flere artikler om begrepet medfødt helse og resiliens og hvilke resultater det har gitt å se i denne retningen i stedet for å følge den medisinske modellen. Det trengs mer forskning på dette området. Men da må det få plass i dagens forskermiljø, som er mer opptatt av å forske i henhold til den medisinske modellen.
Det finnes ungdomsprogram om psykisk helse for ungdom i dag, som viser hvordan vi skal bruke det vi allerede har i oss: medfødt helse og resiliens, i stedet for å bli sittende fast i for eksempel stress, bekymringer og usikkerhet. Man lærer også å finne veien tilbake til seg selv og trivsel igjen.
Et av disse programmene heter iheart og står for: Innate Health Education and resilience training. Du finner mer informasjon om iheart her i Norge inne på hjemmesiden til RE:TENKE. Organisasjonen RE:TENKE har hentet inn dette ungdomsprogrammet fra England og oversatt det til norsk.
Podcast episode: The missing piece in the mental health puzzle, that society wishes to solve – Interview with Co-founder of iHeart Terry Rubenstein
- https://forskning.no/medisin-psykiske-lidelser/1-av-7-unge-gar-til-fastlegen-med-psykiske-lidelser/1238362
- https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/#forekomst-av-psykiske-lidelser-hos-barn-og-unge
- https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/#sammendrag
- https://forskning.no/media-om-forskning-forskningsformidling/bli-en-kritisk-leser-av-nyheter-om-forskning/481124
