Ketamin har fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. Det er meget prisverdig at konstituert overlege i psykiatri ved Lovisenberg sykehus, Erling Gilhus Hillestad, i en kronikk i Dagens Medisin 17.02.19 stiller spørsmål ved denne godkjenningen. Det er Food and Drug Administration (FDA) sin godkjenning av esketamin som nesespray i USA som har banet veien for godkjenning i Europa og derved Norge. Tre randomiserte studier ligger til grunn for denne godkjenningen. Ingen av studiene varte lengre enn fire uker. Ingen av studiene viser en sikker klinisk relevant forskjell mellom de som fikk esketamin og de som fikk placebo (narremedisin). Det er med andre ord vanskelig å se at det er dokumentert klinisk effekt mot depresjon over tid.

I tillegg til at det kan stilles spørsmål ved legemiddelets positive effekt mot depresjon. Er det preparatets misbrukspotensiale som virkelig gir grunn til bekymring. Ketamin er et psykoaktivt stoff som gir tendens til dissosiasjon og hallusinasjoner, og derfor ofte brukes som rusmiddel. Skadepotensialet ved bruk over tid er betydelig.

NICE

Hillestad peker i kronikken på at de fleste psykoaktive rusmidler har en historie som legemidler. Hvor de problematiske sidene ved bruk av disse midlene over tid ikke har vært anerkjent da preparatene ble introdusert. Det er grunn til å være enig med ham i at introduksjonen av dette middelet bør være kontroversiell. Det er videre grunn til å merke seg at The National Institute for Health and Exellence (NICE) i Storbritannia ikke anbefaler at preparatet brukes i det offentlige helsevesenet i Storbritannia. Det er grunn til å håpe på en tilsvarende konklusjon fra norske helsemyndigheter.

Hillestad fikk et tilsvar på sin kronikk fra legene Andreas Wahl Blomkvist og Lowan Stewart som tvert i mot mener dette er en lovende behandling. Det viste seg imidlertid etter at innlegget var publisert og ingen interessekonflikter var oppgitt, at Lowan Stewart er medisinsk ansvarlig lege for AxonKlinikken og Santa Fe Ketaminklinikk som tilbyr ketaminbehandling. I Hillestads svar til dette påpeker han: “De angir i sitt opprinnelige svar ikke å ha interessekonflikter. Stewart unnlater da å nevne at han selv gir ketamin-behandling til en pris på 3900 kroner per infusjon, og anbefaler et behandlingsløp ved sin klinikk som totalt koster 27.200 kroner for to ukers behandling.”

Når nye legemidler lanseres, er det all grunn til å stille spørsmål om hvem som tjener mest på det; produsenten (legemiddelindustrien), legene (dog bare noen utvalgte) eller pasientene. Sansynligvis er pasientene den tapende part.