Innen det psykisk helsefeltet er vi opplært til å snakke om følelser, tanker og handlinger. Vi er opptatt av erfaringer og livsbelastninger folk har hatt og som påvirker dem. Traumer har stor betydning for både fysisk og psykisk helse, noe mange både er enige i og opptatt av. Temperament og medfødte personlighetstrekk påvirker hvordan vi interagerer med verden og andre mennesker, og kan gi oss problemer om vi ikke er bevisst vår egen væremåte. Hvordan vi har det i relasjoner, har mye å si for at vi skal ha det bra.
Vi har også lært hvordan fysiske sykdommer eller belastninger kan påvirke den psykiske helsa, men da som en belastning eller stressfaktor. I tillegg vet vi at psykiske belastninger, og spesielt traumer og overgrep, kan føre til fysiske plager og sykdommer. Dette beskrives godt i Anna Luise Kirkengens bok Hvordan krenkede barn blir syke voksne.
Alt dette har jeg vært opptatt av siden jeg ble ferdig utdannet psykolog. Jeg har lest og lært og oppdatert meg på hva som er viktig for folk, og hva de trenger for å få det bedre. Men det meste har handlet om det mentale, slik mange av oss er opplært til å forstå psykiske problemer.
Men hva med den andre veien: kan vår fysiske, kroppslige forfatning påvirke psyken? På en mer direkte måte enn hva jeg har lært? Dette begynte jeg å interessere meg for et par år siden, da jeg oppdaget at jeg noen ganger kom til kort med å hjelpe folk. Dette til tross for at mye var prøvd av ovennevnte tilnærminger. Vi kom et stykke på vei, men så stoppet det. De menneskene jeg skulle hjelpe, fortalte ofte om diffuse, kroppslige plager, som legene heller ikke fant noe svar på eller kunne hjelpe dem med.
I min søken etter hvordan jeg kunne hjelpe bedre, kom jeg over fagfeltet som heter funksjonell medisin. Dette er en persontilpasset tilnærming hvor man forsøker å finne og behandle den underliggende årsaken til sykdom eller plager. Man er opptatt av hele personen, ikke bare et isolert sett av symptomer, og man ser på hvordan samspillet mellom genetiske, miljømessige og livsstilsfaktorer påvirker helsen vår. Ikke minst handler funksjonell medisin om hva man kan gjøre selv, når man får nok kunnskap.
Det var gjennom denne utforskingen jeg ble kjent med Julia Schreiner Benito. Julia er redaktør for Caluna, et nettsted om livsstil for helse, om håp og mestring. Julia er utdannet journalist, og ble interessert i hvordan livsstil og spesielt kosthold kan påvirke menneskers helse. Jeg møter Julia for å snakke med henne om det arbeidet hun gjør.
– Hvorfor har du blitt så interessert i dette?
– Mange har en inngang til dette som handler om egen sykdom, men det hadde ikke jeg. Jeg var frisk og rask og løp maraton. Jeg trente som en gal, og hadde det man kan kalle maratondilla. Så kom jeg over en bok av en amerikansk maratonløper som heter Stu Mittleman. Enkelt fortalt skrev han at det var lurt å spise mer sunt fett og mindre karbohydrater. Da jeg leste boken, virket det som stod der så logisk i sin enkelhet, det var ikke komplisert, men ga veldig mening. Hvis du vil vare lenge i løpingen, må du ha energi som bruker lang tid på å forbrenne. Jeg prøvde det ut, og løp både fortere og med enda mer å gi da jeg gikk i mål.
Dette høres kanskje ikke så dramatisk ut for oss vanlige ikke-maratonløpere, men innen treningsmiljøet møtte Julia mye motstand. Hun forteller videre:
– Alle hadde advart meg om at dette ikke kom til å gå. Spis brød og pasta, det var det store mantraet i treningsmiljøene. Uten det segner du om. Men da alle andre spiste pasta og drakk energidrikker på startstreken, spiste jeg nøtter og drakk vann. Og det viste seg å gi mye bedre resultater.
Dette var inngangen for Julia, og siden har hun lest alt hun har kommet over som har med kosthold, livsstil og helse å gjøre. Og hun ble spesielt opptatt av all den kunnskapen som sjelden kommer frem. Calunas formål er å formidle forskning og erfaringskunnskap som man ikke nødvendigvis får presentert i de etablerte systemene. Etterhvert oppdaget Julia at dette er veldig ømtålige temaer.
– Det er trist med disse steile frontene. Det handler om så mye mer enn kost, det er masse følelser, tradisjon og psykologi involvert. Mange føler seg angrepet og tar det personlig, og da blir det også så ampert og til dels aggressivt. Men det gjør det ikke mindre spennende, tvert imot.
Julia har en ukuelig tro på at her er det er mye man kan gjøre selv for å få bedre helse.
– For egen del var det forebyggende. Men etter hvert fikk jeg mange vitnesbyrd fra andre mennesker som har fått mye bedre helse ved å legge om kost og livsstil. Det er et fantastisk potensial innen dette feltet, og jeg gløder for å få det ut. Mitt langsiktige mål er å bygge bro: Ta det beste av skolemedisinen sammen med det beste av funksjonell medisin. Det er det overordnede målet for Caluna: det beste av to verdener.
Det er ingen tvil om at kosthold og livsstil kan ha stor betydning for folks fysiske helse. Men hva med psyken? Har kosthold noe å si for den psykiske helsa vår?
– Det skjønte jeg ganske tidlig, forteller Julia.
– Det kom enstemmig fra alle disse menneskene jeg intervjuet. De fortalte at én ting var kroppen, men den viktigste forbedringen var psykisk: depresjon, mørksinn, tåkehode, ingen energi. Dette hadde blitt mye bedre, og opplevdes som enda viktigere. Vi må se helheten, vi kan ikke dele opp i kropp og psyke, det henger sammen.
På Calunas nettsted står det: Vi formidler der andre tier. Jeg spør Julia hvorfor det er slik. Hvorfor kommer ikke alle de beste rådene fra sentrale myndigheter, etablerte helseinstitusjoner og de store mediehusene?
– Det er så mye erfaring og forskning som viser oss om de grepene vi selv kan ta, og det ligger så mye håp og muligheter i det. At dette ikke kommer ut, det fatter jeg ikke. Kanskje det er slik at fagpersoner blir sugd inn i det såkalte systemet, inn i alt som er tradisjon og den smale sti. Så man ser ikke at det finnes andre måter.
– Det er skummelt å bevege seg utenfor det etablerte. I beste fall får du en smekk på fingeren, og i verste fall blir du vingeklippet. Så det er ikke så rart at man er livredd for å gå utenfor norske retningslinjer. Jeg tror Norge må være et av de mest konservative land i verden, med tanke på å innlemme annen kunnskap i praksis.
Hvorfor er det slik? Jeg kan ikke gi meg, men må spørre mer om grunnen til at hva som defineres som sannhet er så smalt.
– Jeg tror det handler mye om frykt. Og man er livredde for å få en merkelapp, det skal ikke mye til før man blir stemplet som ”alternativ”. Hvis man anbefaler blåbær, så er man en skikkelig alternativ raring. Det har oppstått slike fronter. Den riktige lære flagges høyt av enkelte universitetsmiljøer. Hva som kommer inn under begrepet evidensbasert medisin og dermed vitenskapelig sant, er det noen få som har definisjonsmakten over.
Julia tenker seg om og fortsetter:
– Legemiddel- og matindustrien har nok også i alt for stor grad fått lov til å definere hva som er rett lære og ikke. Det vil være naivt å ikke tro at svarene på noe ligger her. Så det er trist å se at noe så fantastisk som vitenskap brukes i krigen mellom det såkalt alternative og det skolemedisinske.
Det er mye kunnskap der ute, og mye folk kunne gjort selv for å få et bedre liv. Mange råd er direkte motstridende, selv om de kommer fra mennesker som alle jobber innen fagfeltet. Jeg spør Julia hvordan man skal vite hva man skal tro på?
– Jeg tror vi må legge mindre vekt på hva som defineres som vitenskapelig og ikke, og hva den siste forskningsrapporten eller veilederen sier. Der finner man like mange gode svar i den ene retningen som i den andre. I stedet må vi bruke vår egen kropp som forskningsfabrikk. Det meste av det vi kan gjøre selv, er ikke farlig å prøve ut. Hvis man har lest noe på Caluna, eller hørt andres erfaringer om hva som har hjulpet dem, så test det ut. Hvis man erfarer at dette fungerer for seg, så er vel det bra nok. Så kan legen eller andre si at det ikke er vitenskapelig bevist. Men det er godt nok for meg.
Men risikerer man ikke da å bli utnyttet til å kjøpe masse produkter eller behandlinger i et marked som bare vil tjene penger, undrer jeg?
– Det er en rar logikk i dette. Med én gang noen tjener penger på noe, så er det ikke stuerent. Men det vi gjør innenfor det etablerte systemet, er det jo også noen som tjener penger på, uten at noen stiller seg kritisk til det. Vi må stole på at folk kan ta egne valg og ansvar for egen helse. Caluna ønsker å fortelle folk hva som finnes der ute. Det meste av det vi anbefaler er verken dyrt eller spesielt. Det handler om mat og livsstil.
Caluna har nå over 30 000 følgere på facebook, og en særdeles engasjert lesermasse. Så det ser ut som at visjonen om å formidle kunnskap og erfaring som er relevant for mange, er en suksess. Mad in Norway samarbeider med Caluna, og vil legge ut artikler fra deres nettside som er spesielt relevante for psykisk helse. Vi oppfordrer deg også til å følge siden og få med deg det som kan være relevant for deg eller dine nærmeste der.
