Vegard Høgli, lege, MPH, medisinskfaglig rådgiver og tidligere kommuneoverlege i Skien.

Dette spør Vegard Høgli om som i egenskap av å ha vært kommuneoverlege i Skien i flere år, har vært og er opptatt av hvilken tilnærming man har til mennesker med psykiske vanskeligheter. Han forteller at modellen Åpen dialog og nettverksmøter har vist seg som en hjelpsom tilnærming til mennesker med alvorlige psykiske problemer.

Høgli sender derfor et tilbud og oppfordring til norske fagmiljøer og tjenester om deltakelse i internasjonalt nettverk og ber dem om å registrere seg.

Bli med i internasjonalt nettverk for Dialogisk praksis

Registrer din virksomhet i denne internasjonale kartleggingen for å få tilgang til et nettverk av andre fagmiljøer og ressurspersoner, og en mulighet for å samarbeide om evaluering og forskning på Åpen Dialog.

Lenke for registrering Svarfrist 21. juni 2020

Styrke fagutvikling

Høgli er medlem av Advisory Board for prosjektet  HOPEnDialogue.

Prosjektet skal legge til rette for internasjonalt samarbeid om opplæring, kvalitetssikring og evaluering av resultatene til tjenester som benytter åpen dialog som tilnærming.

Høgli mener det er nyttig å få oversikt over de norske miljøene som er aktuelle og at det å ha et felles internasjonalt nettverk styrker fagutviklingen. 

Hjelpsomme strategier

I dagens situasjon med Covid-19 pandemien som bakteppe, der isolasjon, bekymring for sykdom og død, store sosiale og økonomiske belastninger og bekymringer kan være ekstra tyngende, mener Høgli at det er viktigere enn noensinne å lete etter hjelpsomme strategier for å møte befolkningens utfordringer.

Høgli forteller at Dialogiske praksisformer har blitt benyttet i Norge i mange år, og at modellen «Åpen Dialog i Nettverksmøter» er inspirert av Jaakko Seikkulas tenkning og tilnærming i Nord-Finland. 

Tilnærmingen fokuserer på å forstå mennesker med psykiske lidelser i sin sosiale kontekst, tolerere usikkerhet og fokusere sammen med pasienten og pasientens nærmeste nettverk på hva som er viktig og hjelpsomt. 

Dette i stedet for å fokusere på klassifisering av symptomer og forklaringsmodeller som legger størst vekt på biologiske funksjonsforstyrrelser i hjernen, sier Høgli.

Fokus på ressurser og mestring

Høgli peker på at man som ansatt i kommunen må være tilstede for innbyggerne hele livet, og bidra til at alle kan leve mest mulig i samsvar med sine forutsetninger og preferanser. Det betyr at man har fokus på mestring, funksjon og evne til å klare seg. – Jeg mener ikke at spesialisthelsetjenesten ikke tenker på dette, men vi får stundom inntrykk av at fokus ligger enda tyngre på utredning, klassifisering og diagnostisering av sykdomssymptomer enn å bidra med gode strategier som gir funksjonsforbedring i det lange løp.

Høgli liker ikke bruken av begreper som «behandlingsresistent» og «non-compliance».

I kommunen kan vi ikke tenke slik, vi er nødt til å evaluere det vi gjør, og hvis noe ikke virker må vi spørre oss selv om det er vi i hjelpeapparatet som må tenke og agere nytt og annerledes.

Dette synspunktet fikk bred tilslutning fra kommuner og helsemyndigheter på helsekonferansen «Fremtidens helsetjenester» i januar 2019.

Artikkelen ble publisert første gang på napha.no 1. juni 2020

Les også: HOPEnDialogue – Internasjonalt samarbeid for å styrke tilnærmingen Åpen Dialog i nettverksmøter