«Winther har ved denne samlingen åpnet en ny begrepsverden, og han har gitt et innblikk i et søkende og konstruktivt sinn. Hans galskap har blitt en gave for meg»
Bokomtale
«Innesperret»
Tommy Winther
Lyrikkforlaget, 2025
I denne samlingen av dikt tar Tommy Winther oss med på en heftig reise. Samlingen strekker seg over 102 sider, hvor han har inndelt diktene over åtte kapitler. Diktene skaper til sammen en helhet, der de beskriver tanker og sanseinntrykk fra livserfaringer som stiller de store spørsmålene om livet, eksistensen og samhørighet med andre. Winther deler nært fra sitt liv, og formen han gjør det i forsterker formidlingen.
Endret livssyn
«Sannheten er komplett. Utilgjengelig for de fleste, men ikke for oss på psykosepost 4» skriver han i innledningen. Der forteller han at han har vært innesperret på Kalnes sykehus i Østfold. Diktene forteller fra en tid både før, under og etter innleggelse. I innledningen forteller Winther at psykosen har endret hans livssyn, og at hans verden nå har blitt beriket med en spirituell dimensjon.
Psykose er altså den formelle betegnelsen på Winthers erfaringer som han deler så nært med oss. Ved sine dikt klarer Winther å bygge bro mellom normalitet og galskap. For de fleste er psykose utilgjengelig. Gjennom lesningen undrer jeg mer og mer på om vi andre har gått glipp av noe. Han åpner en spirituell og fargerik verden, hvor tiden er krom og rommet har endret sitt vesen slik han formulerer det.
Han ser mønstre og opplever en helhet, der universet og menneskene går inn i hverandre og er en del av hverandre. Dette står i kontrast til livet som normaliteten tilbyr ham. Normaliteten og galskapen drar i hver sin retning. Samlingen lar oss kjenne på kampen mellom den deilige og fantastiske verdenen som psykosen åpner, og krav om normalitet som er en form for liv som Winther opplever dødt til sammenlikning.
Uten kontakt med virkeligheten
Kollisjonen mellom disse verdenene vises særlig sterkt i samlingens andre dikt «Nullpunktet». Diktets innhold beskriver hvordan han i behandling erklæres gal og kaotisk, uten kontakt med virkeligheten. Selve diktet er skrevet slik at det visuelle uttrykket av selve ordoppstillingen danner et fullkomment mønster, helt i balanse.
Som samlingen for øvrig, med få unntak, er diktet også skrevet på rim. Dermed opplever jeg som leser at hans indre verden har funnet en komplett harmoni. Den helheten han har søkt finner sin form, men i møte med normaliteten blir den avvist og korrigert.
Tommy Winther deler fra et liv med sterke opplevelser av tapte omsorgspersoner og en barndom i angst. I diktet «Et nytt liv starter» skriver han: «Pappa har hagla, mannsdominans. Mammas frykt, barnets stimulans». På få linjer skildrer han avgjørende hendelser, og diktformen passer Winther svært godt. Rytmen og språklige bilder sender meg inn i poetens følelsesliv og lar meg ta del i hans verden fra innsiden. Svært elegant, kortfattet og uten klisjeer, det er slik Winther møter meg.
Indre helhet
Blottet for selvmedlidenhet deler han rikelig, og jeg kjenner hvordan den psykotiske erfaringen kan være en slags ombygging av disse erfaringene. Han leter etter en indre helhet, og han bearbeider sorg og angst. I psykose opplever han endelig at alt finner sin plass. Og han finner seg selv i en større helhet.
Som medisinert og innesperret oppstår angst og tristhet over de han i sin galskap har såret. I «Pusten i bakken» skriver han: «Har gjort mye rart på by’n. Må ha vært et sært syn». Psykosen har vært en indre transformasjon som har ført til en sterk trang til å formidle det han har sett.
Han har et budskap, og han forsøker å nå ut, men innser også at han sitter i sitt eget «kaninhull». Hans forsøk på å formidle sitt budskap har skapt relasjonelle og sosiale vansker. «Mellomrommet lider, jeg er stor» sier han i kapittel 3. Igjen, elegant og skarpt fra Winther.
Kampen står om hvordan anerkjenne seg selv og sin virkelighet i møte med andre. Å beholde seg selv, samtidig som man respekterer mellomrommet som må være i møte med andre, skildres vakkert og sterkt gjennom hele samlingen.
I fare for å tape seg selv
I «Forsvinner jeg nå?» skildrer poeten en erotisk opplevelse, og i dette diktet forlater Winther den faste verseformen mot slutten av diktet. Jeg aner at tap av rytme og rim gjenspeiler at han i den kroppslige foreningen med en annen, står i fare for å tape seg selv. Dette opplever jeg som kjernetematikken i Innesperret.
Mot slutten av samlingen finner jeg at gapet mellom Winther og den andre minker. Han går mot fotfeste og samhørighet, og fortiden smerter mindre. I «Jeg flyr om jeg vil» skriver han: «Fortiden sårer. Månen har tårer. Minnene om barnet slipper. I solen tanker og frykt glipper».
«Forstår du det ikke? Vil du i min verden kikke? Vær redd for din sjel! Kommer du ut like hel?» spør Winther oss på side 83. For han har et budskap, og det utfordrer. Tør vi å tenke nytt om virkeligheten? Finnes det en dimensjon av helhet hvor vi alle er forbundet? Våger vi å lete etter sannheten om oss selv og omfavne det vi finner? Winther går foran med et godt eksempel der han innledningsvis skriver: Jeg ER galskap. Jeg ER fri. Jeg LEVER!
Winther har ved denne samlingen åpnet en ny begrepsverden, og han har gitt et innblikk i et søkende og konstruktivt sinn. Hans galskap har blitt en gave for meg.
Diktene står for seg selv, men jeg anbefaler å lese den kronologisk og som en helhet første gangen. Helheten gir et innblikk i en kamp som er verd å få med seg. Samlingen inneholder også tegninger, skapt av poetens venn Nicolai H Jørgensen som er usedvanlig fengslende. De tilfører samlingen en ekstra kraft til Winthers poesi.
Tusen takk!
Hilde Marie Rekstad
